Ser ny mulighet for kommunesamarbeid i EUs anskaffelsesforslag

EUs forslag til nye anskaffelsesregler kan gjøre det enklere for kommuner å kjøpe tjenester av hverandre. Samtidig frykter KS-advokat Kristine Vigander at en felles forordning vil gjøre regelverket mindre tilgjengelig for norske innkjøpere.

Anne Lise Stranden

Forslaget til nytt europeisk anskaffelsesregelverk kan gi kommunene større handlingsrom til å løse oppgaver sammen. Det mener Kristine Vigander i KS Advokatene etter en foreløpig gjennomgang.

Forslaget er omfattende, og KS arbeider fortsatt med å kartlegge hvilke endringer det faktisk innebærer. Vurderingene bygger i stor grad på versjonen som ble lekket før fremleggelsen.

– På så kort tid er det helt umulig å overskue hvilke virkninger de enkelte endringene vil få. Først må vi konstatere hva som er endret, og deretter analysere konsekvensene, sier Vigander.

Kan åpne for kjøp fra nabokommunen

En endring som KS Advokatene har bitt seg merke i, er en bestemmelse i artikkel 82 om lokalt og regionalt administrativt samarbeid.

Den kan gjøre det lettere for en kommune å kjøpe tjenester av en annen kommune uten å måtte gjennomføre en ordinær konkurranse, så langt Vigander har vurdert.

– Hvis bestemmelsen gjør det lettere for kommunene å samarbeide om oppgaver uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket, er det helt fantastisk. Det vil være veldig positivt, sier hun.

Unngår anbudskonkurranse

Et mulig eksempel er en kommune som mangler sykehjemsplasser, mens nabokommunen har ledig kapasitet. Etter dagens regler vil et rent kjøp av plasser som utgangspunkt være omfattet av anskaffelsesregelverket.

Unntaket for offentlig-offentlig samarbeid krever at det foreligger et reelt samarbeid. Et ordinært tjenestekjøp kan ikke uten videre plasseres under dette unntaket. Heller ikke reglene om utvidet egenregi vil normalt kunne brukes, fordi en kommune ikke kontrollerer nabokommunen på den måten regelverket krever.

– Det nye ser ut til å kunne gi større handlingsrom til å kjøpe en tjeneste hos nabokommunen når denne bruker egne ressurser til å utføre oppgaven. Det er en bestemmelse vi er veldig nysgjerrige på og skal undersøke nærmere, sier Vigander.

Positiv til større adgang til forhandlinger

Et annet punkt KS-advokaten trekker frem, er forslaget om større adgang til å forhandle med leverandørene.

– Det synes vi er veldig positivt. Et uttalt formål med revisjonen er forenkling og at offentlig sektor skal få rammebetingelser som ligner mer på dem privat sektor har, sier Vigander.

Hun mener økt adgang til forhandlinger, uten at oppdragsgiver må vise til spesielle situasjoner eller unntak, kan gjøre anskaffelsene mer fleksible.

Samtidig minner hun om at forenkling også var et mål ved tidligere revisjoner av anskaffelsesregelverket.

– Intensjonene om å forenkle og redusere byrdene for både oppdragsgivere og leverandører er veldig gode. Så gjenstår det å se om man faktisk klarer å oppnå målene, sier hun.

Usikkerhet om den norske miljøregelen

En forordning kan også få betydning for særnorske anskaffelsesregler, påpeker Vigander. Ett av spørsmålene er om den norske plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 prosent kan videreføres.

Forslaget fra EU inneholder også krav om å vekte kvalitet i visse kontrakter. Kvalitet skal telle 30 prosent, og i visse anskaffelser skal kvalitet vektes med 50 prosent. Les mer her: Kvalitet skal telle minst 30 prosent. 

– Hvis man både skal vekte kvalitet med minst 30 prosent og miljø med minst 30 prosent, kan pris aldri telle mer enn 40 prosent. Da har man beveget seg langt inn i oppdragsgivers skjønn når det gjelder å avgjøre hva pris og kvalitet skal bety i den enkelte anskaffelsen, sier Vigander.

Hun understreker at det foreløpig er uklart om og eventuelt hvordan reglene vil kunne virke sammen.

– Jeg tror det kan bli vanskelig å videreføre særnorske regler på dette området dersom vi får en forordning. Dette er spørsmål også lovgiver må vurdere, sier hun.

Frykter et mindre tilgjengelig regelverk

Forslaget innebærer at regelverket samles i en forordning. Vigander mener dette kan gi likere regler i det indre markedet og redusere risikoen for at land innfører strengere eller mer omfattende nasjonale regler enn EU krever.

Samtidig frykter hun at regelverket blir vanskeligere å bruke i det daglige.

– Forordningstekster er tunge å lese og tunge å orientere seg i, selv for jurister. Innkjøps-Norge består i stor grad av operative innkjøpere uten juridisk bakgrunn, sier hun.

Når EU-regler gjennomføres gjennom direktiver, har nasjonale myndigheter større mulighet til å strukturere og formulere reglene på en pedagogisk måte. Dette handlingsrommet blir mindre dersom reglene gis som en forordning.

– Da blir regelverket i mindre grad et nyttig verktøy som innkjøperne kan slå opp i for å finne ut om de kan gjøre noe på en bestemt måte. Det er en bekymring, sier Vigander.

Hun mener derfor at behovet for kurs og nasjonal veiledning kan bli større enn i dag. KS Advokatene skal presentere en grundigere vurdering av forslaget under KS Anskaffelsesseminar 22. og 23. september.

Lang vei frem

EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning skal nå sendes på en ny ordinær høring etter at EU-kommisjonen har lagt det frem. Hørings- og innspillsrunden overfor Kommisjonen er allerede gjennomført.

Forslaget skal deretter behandles av Europaparlamentet og EUs råd. Det er i disse prosessene medlemslandene får anledning til å sette sitt preg på sluttresultatet.

Norge har ikke stemmerett i EUs institusjoner. Norske aktører må derfor arbeide gjennom europeiske organisasjoner og nettverk dersom de vil påvirke den videre behandlingen. Kommunesektoren kan bruke sine europeiske organisasjoner.