EU-domstolens generaladvokat åpner for automatisk avvisning av sikkerhetshensyn

Leverandører kan avvises automatisk fra offentlige konkurranser dersom nasjonale sikkerhetsmyndigheter mener de utgjør en risiko. Oppdragsgiveren trenger ikke foreta en selvstendig sikkerhetsvurdering, mener EU-domstolens generaladvokat. Leverandøren skal likevel få vite hovedinnholdet i begrunnelsen og ha adgang til reell domstolsprøving.

Redaksjonen

Det går frem av generaladvokat Biondis forslag til avgjørelse i to forente saker som ble behandlet sammen. Uttalelsen ble lagt frem 8. september og gjelder to litauiske anskaffelser.

Sakene reiser spørsmål om hvor langt medlemsstatene kan gå i å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser når leverandører deltar i offentlige konkurranser.

Generaladvokatens forslag er ikke bindende for EU-domstolen, som senere skal avsi dom i sakene.

Avvist fra to innkjøpsordninger

Den ene saken gjelder Autovici UAB, som var tatt opp i en dynamisk innkjøpsordning for salg og utleie av personbiler. Ordningen ble administrert av Litauens sentrale innkjøpsorganisasjon CPO LT.

Innkjøpsorganisasjonen mottok i april 2024 opplysninger fra et organ med ansvar for å beskytte virksomheter og objekter av betydning for nasjonal sikkerhet. Informasjonen tydet på at selskapet og personer med tilknytning til det hadde eller tidligere hadde hatt forbindelser til utenlandske myndigheter eller personer i andre land.

Forbindelsene ble vurdert som en mulig sikkerhetsrisiko. Deler av informasjonen var gradert og ble ikke delt med leverandøren, som deretter ble avvist fra innkjøpsordningen.

Straffesak knyttet til korrupsjon

Den andre saken gjelder Skinest Baltija UAB, som deltok i en dynamisk innkjøpsordning for jernbaneutstyr. Leverandøren ble avvist på bakgrunn av tidligere regjeringsbeslutninger om at planlagte kontrakter med selskapet var i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.

Myndighetene viste blant annet til forbindelser mellom eieren av leverandørens konsern og utenlandske aktører, samt en straffesak knyttet til korrupsjon.

Begge leverandørene brakte avvisningene inn for litauiske domstoler. Litauens høyesterett ba deretter EU-domstolen avklare hvilke krav EU-retten stiller til slike beslutninger.

Faller utenfor direktivets avvisningsregler

Generaladvokaten mener at nasjonale regler om avvisning av sikkerhetshensyn må behandles som selvstendige avvisningsgrunner. De faller dermed utenfor de ordinære avvisningsreglene i artikkel 57 i anskaffelsesdirektivet.

Det innebærer blant annet at direktivets regler om leverandørens mulighet til å dokumentere gjennomførte korrigerende tiltak, forholdsmessighetsvurdering og maksimal utestengelsesperiode ikke gjelder direkte eller tilsvarende.

Nasjonale sikkerhetsregler må likevel følge EU-traktatene, EUs charter om grunnleggende rettigheter og de generelle EU-rettslige prinsippene.

Oppdragsgiveren kan være bundet

EU-retten er ifølge generaladvokaten ikke til hinder for at en leverandør avvises automatisk på grunnlag av bindende informasjon fra en nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Oppdragsgiveren trenger da ikke selv vurdere om leverandøren utgjør en sikkerhetsrisiko i den konkrete konkurransen. Det kreves heller ikke at oppdragsgiveren gjennomfører en egen forholdsmessighetsvurdering.

Vurderingsansvaret forsvinner imidlertid ikke. Det flyttes i praksis til sikkerhetsmyndigheten.

Sikkerhetsorganet må gjøre en konkret og individuell vurdering av alle relevante omstendigheter. Vurderingen må bygge på oppdaterte opplysninger og ivareta forholdsmessighet, grunnleggende rettigheter, begrunnelsesplikten og leverandørens rett til å forsvare seg.

En sikkerhetsvurdering fra én konkurranse kan også få betydning i en senere anskaffelse. Det forutsetter at opplysningene fortsatt er aktuelle, og at myndigheten har vurdert konkret om beslutningen bør utvides til den nye konkurransen.

Må få vite hovedbegrunnelsen

Gradert informasjon kan holdes tilbake dersom offentliggjøring kan medføre en direkte og konkret trussel mot nasjonal sikkerhet. Leverandøren skal likevel få meddelt det vesentlige innholdet i begrunnelsen for avvisningen.

Myndighetene må dermed balansere sikkerhetshensynet mot leverandørens rett til god forvaltning og effektiv domstolsbeskyttelse. En generell henvisning til nasjonal sikkerhet vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig.

Generaladvokaten understreker også at domstolskontrollen ikke kan begrenses fordi saken bygger på gradert informasjon. Den nasjonale domstolen må få tilgang til opplysningene og kunne kontrollere om de ga et tilstrekkelig og lovlig grunnlag for avvisningen.

Det kan aksepteres at bare domstolen, og ikke leverandøren eller oppdragsgiveren, får se de graderte opplysningene. Forutsetningen er at leverandøren får kjennskap til hovedinnholdet i begrunnelsen, og at bare informasjon som kan skade nasjonal sikkerhet, holdes tilbake.

Generaladvokaten mener at en lovfestet sikkerhetsrelatert avvisningsgrunn kan brukes selv om den ikke var opplyst i konkurransegrunnlaget. Dette forutsetter at avvisningsgrunnen følger uttrykkelig av nasjonal lov.

Dette er et forslag til fortolkningsdom i sakene C-271/25 og C-334/25, lagt fram av EU-domstolens generaladvokat. EU-domstolen skal tolke EUs lovverk og avgjøre tvister.

Kilde: Europalov.no