– Offentlige innkjøpere må rustes for EUs nye regelverk

EUs forslag til ny anskaffelsesforordning vil kreve mer kompetanse og økt profesjonalisering av offentlige innkjøp, mener førsteamanuensis Marius Langseth. Han advarer mot et gap mellom ambisjonene i regelverket og det offentlig sektor klarer å gjennomføre.

Anne Lise Stranden

– Norge kan ikke møte de kommende endringene med regelverksarbeid alene. Vi må også satse på forskning, utdanning og kompetanse, sier Marius Langseth ved Høyskolen Kristiania til Anskaffelser24.no.

Langseth mener forslaget til ny europeisk anskaffelsesforordning aktualiserer behovet for et kompetanseløft blant norske innkjøpere. Han er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, og senterleder for Anskaffelsesakademiet.

Anskaffelsesakademiet er et nasjonalt samarbeid mellom akademia, offentlig forvaltning og næringslivet. Formålet er å styrke forskning og utdanning innen offentlige anskaffelser og bidra til mer profesjonelle innkjøpsmiljøer. Ambisjonen er også å etablere en nasjonal mastergrad i offentlige anskaffelser.

Færre regler – flere hensyn

EU-forslaget innebærer ifølge Langseth flere forenklinger, blant annet færre regler og prosedyrer. Samtidig vil innkjøperne måtte håndtere flere og mer komplekse hensyn i konkurransene.

Pris skal få mindre betydning, mens kvalitet vil bli tillagt større vekt. I tillegg peker han på strengere krav om å kjøpe europeisk og økt bruk av datadrevne innkjøpsverktøy.

Data fra offentlige anskaffelser skal etter forslaget samles inn og kobles til europeiske systemer. Dette er et område Langseth er særlig opptatt av. Doktorgraden hans omhandler datadrevet beslutningstaking.

– Når offentlige anskaffelser i økende grad skal brukes til å nå mål innen bærekraft, innovasjon, beredskap og digitalisering, må kompetansen følge etter, sier han.

Etterlyser systematisk opplæring

Langseth viser til at forslaget omtaler langsiktige strategier for kompetanseutvikling i offentlige virksomheter.

– Da må vi investere i den nye kunnskapen innkjøperne trenger for å gjøre jobben innenfor regelverket, sier han.

Han understreker at det allerede finnes mye realkompetanse i offentlig sektor. Samtidig stilles det i dag ingen generelle krav til formell kompetanse for offentlige innkjøpere.

– Nå må innkjøperne få mulighet til å lære om de nye kravene, og opplæringen må settes i system, mener Langseth.

Målet bør være en tydeligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen. Det innebærer både å utvikle relevante utdanningstilbud og å forske mer på hvilke virkemidler som faktisk gir resultater i offentlige anskaffelser.

Frykter gap mellom ambisjoner og praksis

Langseth advarer mot å tro at et nytt regelverk alene vil føre til bedre offentlige innkjøp.

– Et nytt regelverk uten en tilsvarende satsing på kompetanse og kunnskapsutvikling kan skape et gap mellom ambisjonene i regelverket og det offentlig sektor faktisk klarer å gjennomføre, sier han.

Norge trenger derfor både mer kunnskap om hva som virker i praksis, og utdanningstilbud som gjør innkjøperne bedre rustet til å håndtere nye krav, ny teknologi og mer komplekse avveininger, mener Langseth.

Anskaffelsesakademiet er et nasjonalt samarbeid mellom akademia, offentlig forvaltning og næringsliv. Akademiet består av NTNU, NHH, Universitetet i Bergen, Nord universitet, Høgskolen i Molde og Kristiania, sammen med partnerne DFØ, LO, NHO, Virke og Sykehusinnkjøp HF.

Formålet er å styrke forskning og utdanning innen offentlige anskaffelser og bidra til mer kunnskapsbaserte og profesjonelle innkjøpsmiljøer.

Akademiet arbeider blant annet med å gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for praksisfeltet.

Det arrangerer også en årlig forsknings- og utdanningsdag og deler ut pris for beste masteroppgave.

Anskaffelsesakademiet står bak skriftserien Public Procurement Pathways.

Marius Langseth er nåværende senterleder.