Bedriftenes inkassogjeld økte med 29 prosent

Norske bedrifter får både flere og større inkassokrav. Særlig kraftig er veksten i ubetalte strømregninger, viser nye tall fra Kredinor. Samtidig kan tapene ved konkurser bli større enn konkurstallene alene tilsier.

Redaksjonen

Hittil i 2026 har antallet nye inkassosaker mot bedrifter økt med ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Den inflasjonsjusterte summen av ny inkassogjeld har samtidig steget med 29 prosent.

I snitt har kravene blitt rundt 17 prosent større.

– Hovedproblemet er ikke langt flere krav, men at strømregningene som går til inkasso, er betydelig større. Det rammer særlig energi-intensive virksomheter og bedrifter med små marginer, uttaler analysesjef Alexander Tinholt i Kredinor.

Strømgjelden mer enn doblet

Nye energirelaterte inkassosaker mot bedrifter har økt med 19 prosent fra 2025 til 2026. Målt i faste priser har summen av ny strømgjeld til inkasso økt med hele 105 prosent. Tallene omfatter strøm, men ikke nettleie.

Utviklingen tyder på at høye energikostnader skaper betydelige betalingsproblemer for enkelte virksomheter, selv om økningen i antall krav er langt mindre enn veksten i gjeldsbeløpet.

Færre konkurser – men større gjeld

Fra januar til august ble det registrert 4.247 konkurser og tvangsavviklinger. Det er rundt to prosent færre enn i samme periode i 2025, men nivået ligger fortsatt nær rekordårene.

Antallet ordinære konkurser falt med nesten 18 prosent, fra 2.848 til 2.347. Men tallene vier at virksomhetene som går konkurs, kan ha større økonomiske forpliktelser enn tidligere.

Den samlede gjelden ved konkursåpning økte med om lag 21 prosent i fem utvalgte næringer fra januar til juli. I bygg- og anleggsbransjen steg gjelden fra 2,25 milliarder til 4 milliarder kroner.

Det betyr at tapene for leverandører, långivere og andre kreditorer kan øke, selv om antallet konkurser går ned

Tallene er hentet fra Kredinor Innsikt, som kombinerer selskapets inkassodata med makroøkonomiske indikatorer og analyser av norske husholdninger og bedrifter.

Kilde: Kredinor