Offentlig etterspørsel holder veksten oppe

Offentlig konsum og investeringer utgjør rundt en tredel av fastlandsøkonomien. Statistisk sentralbyrå venter at offentlige investeringer faller i år, men øker med mellom 4 og 5 prosent i 2027. Det peker mot et fortsatt stort marked for leverandører til stat og kommune.

Torbjørn Leidal

Statistisk sentralbyrå, SSB, venter at den offentlige etterspørselen blir en viktig drivkraft for norsk økonomi de neste årene.

I den nye konjunkturrapporten som ble offentliggjort 15 september, anslår SSB at BNP for Fastlands-Norge øker med 1,4 prosent i 2026 og 2,1 prosent i 2027. Offentlig konsum og offentlige investeringer ventes alene å bidra med henholdsvis 0,5 og 0,7 prosentpoeng til veksten.

For leverandørmarkedet betyr utviklingen at statlige og kommunale innkjøp fortsatt vil spille en sentral rolle, selv om aktiviteten vil variere mellom sektorer og fra år til år.

Investeringene snur opp neste år

SSB anslår at offentlig konsum vokser med 2,3 prosent i 2026 og med knappe 2 prosent i 2027. Veksten ventes deretter å ligge mellom 1 og 2 prosent årlig i 2028 og 2029.

Utviklingen i de offentlige investeringene blir mer ujevn. SSB venter en nedgang på 1,5 prosent i år, etterfulgt av en vekst på mellom 4 og 5 prosent i 2027.

Nedgangen i 2026 må blant annet ses i sammenheng med salg av norske F-16-fly og tilbakeføring av NH90-helikoptre. Fra neste år ventes investeringene igjen å øke.

For offentlige oppdragsgivere og leverandører kan dette innebære et høyere aktivitetsnivå i markedet fra 2027. SSB gir ikke prognoser for antallet konkurranser eller kontraktsverdiene, men økte offentlige investeringer vil normalt skape behov for anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg.

Forsvar og helse driver etterspørselen

Forsvarssatsingen blir en sentral årsak til den offentlige etterspørselen. SSB legger til grunn at den nye kostnadsrammen på 1.854 milliarder kroner i langtidsplanen for forsvarssektoren blir fulgt.

Planen skal bringe Norge opp på NATOs nye mål om at minst 5 prosent av BNP brukes på forsvarsrelaterte formål innen 2035. Minst 3,5 prosent skal gå til rene forsvarsutgifter, mens 1,5 prosent skal brukes på tiltak som styrker sikkerheten.

Kjøp av fregatter fra Storbritannia og ubåter fra Tyskland inngår i satsingen. Leveransene starter først i 2029. SSB forventer derfor at veksten i offentlige investeringer øker til over 5 prosent dette året, blant annet som følge av leveringen av den første ubåten.

Samtidig ventes kjøp av norskprodusert forsvarsmateriell og investeringer i norsk forsvarsinfrastruktur å stimulere aktiviteten i norsk økonomi.

Det innebærer betydelige muligheter for leverandører, men også krevende anskaffelser med lange tidshorisonter, store kontraktsverdier og behov for sikkerhet, beredskap og kontroll med leverandørkjedene.

En gradvis voksende helse- og omsorgssektor vil også trekke den offentlige etterspørselen opp. Det kan gi økt behov for blant annet personelltjenester, digitale løsninger, medisinsk utstyr, bygg, transport og andre driftsrelaterte leveranser.

Større interesse for offentlige kontrakter

SSB venter fortsatt svak aktivitet i boligbyggingen. Boliginvesteringene anslås å være omtrent uendret i år og falle svakt i 2027. Først mot slutten av prognoseperioden ventes en tydeligere oppgang.

Svakere aktivitet i deler av bygg- og anleggsmarkedet kan gjøre offentlige kontrakter mer attraktive for entreprenører og rådgivere. Det kan gi oppdragsgiverne flere tilbud og skjerpet konkurranse, men virkningen vil avhenge av geografi, fagområde og størrelsen på kontraktene.

Samtidig holder høye renter og byggekostnader investeringskapasiteten nede. SSB peker på at prisene på innsatsfaktorer fortsatt øker. Byggekostnadsindeksen har steget med 2,8 prosent det siste året, mens materialkostnadene har økt med 3 prosent.

Oppdragsgivere må derfor fortsatt være oppmerksomme på kostnadsutvikling, finansiering og risikoen for at tilbudspriser eller kontraktsvilkår ikke er bærekraftige gjennom hele avtaleperioden.

Sterkere krone kan dempe importkostnadene

Krona har styrket seg markert siden årsskiftet. Målt mot euro har kursen falt fra omkring 11,80 kroner i desember til rundt 10,70 kroner tidlig i september.

SSB legger til grunn at den importveide kronekursen blir omkring 6 prosent sterkere i 2026 enn året før. Det ventes å dempe prisveksten på importerte varer.

For offentlige innkjøpere kan dette gi lavere kostnadsvekst på blant annet kjøretøy, maskiner, medisinsk utstyr, IT-utstyr og andre importintensive produkter. Effekten vil imidlertid avhenge av når leverandørene har inngått valuta- og innkjøpsavtaler, og om lavere kostnader faktisk slår ut i tilbudsprisene.

SSB anslår samtidig en samlet konsumprisvekst på 3,2 prosent og en årslønnsvekst på 4,3 prosent i 2026. Tjenestekontrakter med høy lønnsandel kan dermed fortsatt bli utsatt for betydelig kostnadspress, selv om importerte varer blir rimeligere.

Renten forblir høy

SSB forventer at Norges Bank øker styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng i løpet av høsten, trolig allerede i september.

Deretter anslår byrået fire rentekutt gjennom 2027 og 2028, slik at styringsrenten kommer ned til 3,5 prosent.

Det høye rentenivået vil fortsatt påvirke leverandørenes finansieringskostnader og lønnsomheten i kapitalintensive kontrakter. Dette kan være særlig relevant i anskaffelser hvor leverandøren skal finansiere kjøretøy, maskiner, bygg eller annen infrastruktur før betalingen fra oppdragsgiver kommer.

Oppdragsgivere kan derfor måtte vurdere hvordan betalingsplaner, kontraktslengde, prisregulering og risikofordeling påvirker konkurransen og leverandørenes mulighet til å delta.

Fortsatt økonomisk handlingsrom

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til rundt 584 milliarder kroner i 2026. Det tilsvarer 2,7 prosent av verdien i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

SSB mener handlingsrommet i finanspolitikken har økt siden forrige konjunkturrapport, blant annet som følge av høy fondsverdi og store inntekter fra petroleumsvirksomheten. Finanspolitikken ventes å virke svakt ekspansivt både i 2026 og 2027.

Rapporten gir dermed ikke signaler om en generell nedbremsing i offentlig etterspørsel. Bildet er snarere at offentlige innkjøp og investeringer vil få større betydning for aktiviteten i norsk økonomi – særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og omsorg.

For innkjøpsmiljøene betyr det behov for kapasitet til å planlegge og gjennomføre flere store og komplekse anskaffelser, samtidig som konkurranse, kostnadskontroll og leverandørmarkedets gjennomføringsevne må ivaretas.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Konjunkturtendensene september 2026, Økonomiske analyser 4/2026.