Kan gå direkte til én leverandør på innkjøp under 500.000 kroner

Fra 1. juli gjelder anskaffelsesloven bare for kontrakter med en anslått verdi på minst 500.000 kroner. Det åpner for mer fleksible kjøp, men betyr ikke at kommunene står fritt til å handle usaklig.

Anne Lise Stranden

Rundt 120 innkjøpere var samlet til KS Anskaffelsesseminar tirsdag 22. september. Første programpost var nytt om norske lover. Innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket gjelder, ble hevet fra 100.000 til 500.000 kroner fra 1. juli i år.

Anskaffelser under den nye grensen er dermed ikke lenger regulert av anskaffelsesloven.

Oppdragsgiverne er ikke bundet av anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper eller plikten til å ta klima- og miljøhensyn etter anskaffelsesregelverket.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) kan heller ikke behandle klager på slike kjøp.

– Det betyr ikke dermed at det er lovløse tilstander for innkjøp under terskelverdien, understreket KS-advokatene Kristine Vigander og Beatrice Dankertsen.

Advokatene informerte om hvordan innkjøpere nå skal behandle innkjøp under terskelverdien.

Kan gå direkte til én leverandør

For anskaffelser under 500.000 kroner kan oppdragsgiver som utgangspunkt henvende seg direkte til én leverandør.

Det foreligger ikke nødvendigvis en rettslig plikt til å gjennomføre konkurranse, selv om konkurranse eller markedsundersøkelser kan være både økonomisk og innkjøpsfaglig fornuftig.

Men oppdragsgiver må fortsatt beregne kontraktens verdi forsvarlig.

Kan ikke dele opp

Kjøp som naturlig hører sammen, kan ikke deles opp for å komme under terskelverdien. Vurderingen skal gjøres når kjøpet settes i gang.

Dersom kommunen velger å gjennomføre en konkurranse, kan den dessuten bli bundet av reglene og forutsetningene den selv har fastsatt for prosessen.

Ikke et rettsløst område

Selv om anskaffelsesloven ikke gjelder, må offentlige oppdragsgivere forholde seg til andre regelverk.

Reglene om habilitet gjelder også ved små anskaffelser. Kommunene må derfor sørge for at ansatte og beslutningstakere ikke har personlige eller økonomiske interesser som kan påvirke leverandørvalget.

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper setter også grenser for kommunenes handlefrihet. Avgjørelsene må bygge på relevante og saklige hensyn.

Kan ikke drive forskjellsbehandling

Kommunen kan ikke drive usaklig forskjellsbehandling eller treffe vilkårlige avgjørelser.

Kommunen bør derfor kunne forklare hvorfor den valgte nettopp den leverandøren, også når kontrakten er verdt mindre enn 500.000 kroner.

Kommunelovens krav om forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursbruk gjelder fortsatt. Det samme gjør reglene om offentlighet, arkivering og korrupsjon.

Reglene under EØS-terskelverdi påvirkes ikke av nytt EU-regelverk.

Må ha anskaffelsesstrategi

Den nye anskaffelsesloven inneholder samtidig strengere krav til hvordan offentlige virksomheter arbeider strategisk med innkjøp.

Formålsbestemmelsen i loven fremhever effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Bærekraft omfatter økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn, og omfatter en rekke samfunnshensyn.

Det er kanskje ikke så rart at paragraf 5 a-p om samfunnshensyn kalles monsterforskriften blant anskaffelsesadvokater.

Oppdragsgiverne skal ha en offentlig tilgjengelig anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å følge den opp.

Strategien skal ta for seg relevante samfunnshensyn, blant annet klima og miljø, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon. Det skal være begrenset antall ledd i leverandørkjeden.

Det er likevel krav til relevans.

Bestemmelsen gir ikke i seg selv konkrete rettigheter eller plikter, men vil være en viktig tolkningsfaktor for de øvrige reglene i loven og forskriftene.

Kilde: KS Anskaffelsesseminar