Danmark vil bruke innkjøpsmilliardene til grønn omstilling og sterkere konkurranse

Danmark intensiverer arbeidet med å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for både å styrke konkurransen i markedet og akselerere den grønne omstillingen. Nye initiativer fra danske myndigheter viser en tydelig retning der offentlige innkjøp i større grad skal bidra til innovasjon, bærekraft og økt markedsadgang for leverandører.

Torbjørn Leidal

Siden gårsdagen var ganske svensk med to saker om henholdsvis riksrevisjonsrapport og hva svenske innkjøpere er opptatte av for tiden, tar vi turen til Danmark i dag. (Og hvis du lurer på hva forsidebilde viser, er det skibakken på taket av forbrenningsanlegget Amager rett utenfor København, tatt av kollega Jens Heftøy i Avfallsbransjen.no.)

Et sentral sak i Danmark er en den nye veiledningen  om dynamiske innkjøpssystemer (DIS), publisert av Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen, som vi skrev om for en ukes tid siden her i Anskaffelser24.no.

Danmark løfter fram dynamiske innkjøpssystemer

Veiledningen skal gjøre det enklere for offentlige oppdragsgivere å etablere og drifte slike systemer, som skiller seg fra tradisjonelle rammeavtaler ved at nye leverandører kan tas opp fortløpende gjennom hele avtaleperioden.

Målet er å skape mer løpende konkurranse og gi flere virksomheter tilgang til offentlige kontrakter. Særlig små og mellomstore bedrifter trekkes frem som potensielle vinnere av ordningen.

– Dynamiske innkjøpssystemer kan være et sterkt verktøy for å skape mer løpende konkurranse, bedre markedsadgang og større fleksibilitet i offentlige innkjøp, skriver advokat Anja Piening i en kommentar til den nye veiledningen i nettavisen Udbudsmedia.

Ønsker mer fleksible innkjøp

Ifølge veiledningen kan dynamiske innkjøpssystemer gi offentlige virksomheter bedre tilgang til nye produkter og teknologier i markeder som utvikler seg raskt. Samtidig mener flere fagmiljøer at systemene kan bidra til å holde konkurransen levende gjennom hele kontraktsperioden.

NP Advokater støtter hovedlinjene i veiledningen, men mener enkelte av Konkurrence- og Forbrugerstyrelsens tolkninger kan begrense fleksibiliteten som er selve formålet med ordningen.

Advokatfirmaet peker blant annet på at dynamiske innkjøpssystemer ikke bør behandles på samme måte som tradisjonelle rammeavtaler når det gjelder krav til maksimal verdi og omfang. De advarer også mot at detaljerte forhåndsdefinerte tildelingskriterier kan gjøre systemene mindre dynamiske.

– Når dynamiske innkjøpssystemer blir brukt riktig, kan de holde markedet åpent, konkurransen levende og innkjøpene tettere på virkeligheten, skriver Anja Piening.

Grønne krav får økt oppmerksomhet

Samtidig pågår en bredere diskusjon om hvordan den danske offentlige sektoren skal bruke sin betydelige innkjøpsmakt. Offentlig sektor kjøper hvert år varer og tjenester for nær 470 milliarder danske kroner, og flere aktører mener disse innkjøpene må brukes mer aktivt for å redusere klimaavtrykket og fremme bærekraftige løsninger.

Blant forslagene som løftes frem, er økt bruk av livsløpskostnader og bærekraftseffekter som evalueringskriterier fremfor ensidig fokus på laveste innkjøpspris.

Utviklingen bygger videre på Danmarks langsiktige satsing på grønne offentlige anskaffelser, der myndighetene tidligere har etablert både en nasjonal strategi for grønne innkjøp og et eget charter for gode og grønne innkjøp.

Vern om konkurransen i kommunale markeder

Konkurransehensynet står også sentralt i andre saker som berører offentlige innkjøp. Midt i juni grep Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen inn i markedet for stomihjelpemidler til danske kommuner. (Medisinske hjelpemidler for mennesker med utlagt tarm)

Myndighetene hadde tidligere konkludert med at Coloplast Danmark hadde forsøkt å presse konkurrenter ut av deler av markedet gjennom ulovlige metoder. Samtidig vurderte konkurransemyndighetene at en planlagt fusjon mellom leverandørene OneMed og Kirstine Hardam kunne svekke konkurransen betydelig.

Partene har nå valgt å oppgi fusjonsplanene.

– Vi grep inn for å sikre at kommunenes utgifter til stomihjelpemidler ikke øker som følge av svekket konkurranse, uttalte visedirektør Jacob Schaumburg-Müller i Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen.

Saken illustrerer hvordan danske myndigheter i økende grad kobler konkurransepolitikk og offentlige anskaffelser for å sikre effektiv bruk av offentlige midler.

Relevante signaler for Norge

Den danske utviklingen peker på to tydelige trender innen europeiske offentlige anskaffelser: økt vekt på konkurranse og markedsadgang på den ene siden, og sterkere krav om at offentlige innkjøp skal bidra til klima- og bærekraftsmål på den andre.

For norske oppdragsgivere kan erfaringene være interessante. Mens mange offentlige virksomheter fortsatt baserer store deler av sine innkjøp på tradisjonelle rammeavtaler, peker danske myndigheter på mer fleksible innkjøpsformer som et verktøy for å få flere leverandører inn i konkurransene. Samtidig øker forventningene til at offentlige anskaffelser skal brukes aktivt for å drive frem grønn omstilling.

Danmark sender dermed et tydelig signal om at offentlige innkjøp ikke bare handler om å dekke behov, men også om å forme markeder, styrke konkurransen og bidra til samfunnsmessige mål.