Advokat Marianne Dragsten uenig i kritikken mot Sykehusinnkjøp

Professor i rettsvitenskap Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo har rettet skarp kritikk mot Sykehusinnkjøps håndtering av et legemiddelanbud verdt over 6,3 milliarder kroner. Men anskaffelsesekspert og advokat Marianne H. Dragsten, partner i Vaar Advokat,  mener kritikken bommer på et sentralt punkt: Anbudet ble avlyst på et svært tidlig stadium.

Torbjørn Leidal

Bakgrunnen er det nasjonale onkologianbudet som ble avlyst og lyst ut på nytt etter at Oslo universitetssykehus (OUS) ønsket en annen løsning for administrering av immunterapilegemiddelet Opdivo enn det som lå til grunn i den opprinnelige konkurransen.

I en kommentar til Anskaffelser24 sier advokat Dragsten at det ikke er grunnlag for å reagere på avlysningen slik Befring gjør.

– Jeg har lest artikkelen om Sykehusinnkjøp og er ikke enig i at det er grunn til å reagere på avlysningen i dette tilfellet. Den skjedde bare noen dager etter opprinnelig kunngjøring og dermed på et tidspunkt leverandørene neppe hadde kommet langt i tilbudsarbeidet, sier Dragsten.

Hun understreker at terskelen for å avlyse en konkurranse er lav når prosessen fortsatt er i oppstartsfasen.

– På et så tidlig stadium er terskelen for å avlyse lav, og en begrunnelse knyttet til at man ønsker en justering i konkurransegrunnlaget er klart saklig. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å kreve at dette begrunnes i den utstrekningen som professor Anne Kjersti Befring legger til grunn, sier hun.

Jusprofessor stiller spørsmål ved milliardanbud: – Kan dreie seg om flere alvorlige lovbrudd

Professor mener saken reiser alvorlige spørsmål

Befring har i helsenettavisen Health Talk stilt spørsmål ved om beslutningen om å avlyse konkurransen var tilstrekkelig dokumentert. Ifølge opplysninger omtalt i saken skal kontakten mellom Sykehusinnkjøp og OUS før avlysningen ha bestått av én telefonsamtale uten referat, og andre helseforetak skal ikke ha vært konsultert.

Professoren mener dette reiser spørsmål om både dokumentasjon, etterprøvbarhet og saksbehandling.

– Det er oppsiktsvekkende dersom helseforetakene tror at de kan avblåse gjennomførte anbud på et grunnlag som ikke dokumenteres, og etter en telefonsamtale med en representant for ett sykehus, når anbudet gjelder hele landet, uttalte Befring til Health Talk.

Hun har også pekt på at manglende innsyn i vurderingene bak beslutningen gjør det vanskelig å kontrollere om offentlige anskaffelsesregler er fulgt.

Sykehusinnkjøp avviser lovbrudd

Sykehusinnkjøp avviser på sin side at det er begått regelbrudd. Foretaket viser til at konkurransen ble kunngjort 27. januar 2026, avlyst allerede 30. januar og deretter kunngjort på nytt 2. februar – før tilbudsfrist og kontraktsinngåelse.

Ifølge Sykehusinnkjøp var det derfor ikke snakk om et gjennomført anbud, men en konkurranse som ble justert tidlig i prosessen for å sikre at avtalen dekket helseforetakenes behov.

Foretaket viser videre til at ingen leverandører har klaget på avlysningen eller forsøkt å stanse prosessen rettslig.

Uenighet om krav til begrunnelse

Saken illustrerer en prinsipiell uenighet om hvor omfattende dokumentasjon og begrunnelse som kreves når en offentlig oppdragsgiver avlyser en konkurranse.

Mens Befring mener saken kan avdekke alvorlige svakheter i helseforetakenes beslutningsprosesser og reiser spørsmål om etterprøvbarhet, legger Dragsten avgjørende vekt på tidspunktet for avlysningen.

For Dragsten er det nettopp den korte tiden mellom kunngjøring og avlysning som gjør saken mindre problematisk anskaffelsesrettslig. Etter hennes vurdering var det saklig grunn til å avlyse konkurransen for å justere konkurransegrunnlaget, og hun mener det ikke er grunnlag for å stille så omfattende krav til begrunnelse som professoren gjør.