Venstre snur – vil støtte utredning av danske forvaltningsdomstoler

Venstre vil nå støtte at en ekspertgruppe utarbeider en modell for forvaltningsdomstoler i Danmark. Støtten kan gi ny fremdrift til forslaget, som ble fremmet i Folketinget 21. november 2025. En tilsvarende domstol i Norge ville ikke automatisk ha erstattet KOFA.

Torbjørn Leidal

Venstre har endret standpunkt til forslaget om å utrede egne forvaltningsdomstoler i Danmark. Partiet støtter nå at regjeringen oppnevner en ekspertgruppe som skal undersøke mulige modeller og legge frem et forslag Folketinget kan ta stilling til.

Kursendringen kommer til tross for at Venstre så sent som i februar argumenterte mot å gjennomføre den samme undersøkelsen.

Venstres rettspolitiske talsperson Preben Bang Henriksen avviser imidlertid at partiet grunnleggende har skiftet holdning.

Kan gi forslaget ny fremdrift

Beslutningsforslag B 43 ble fremmet i Folketinget 21. november 2025 av representanter fra Alternativet, Liberal Alliance og Dansk Folkeparti.

Forslaget innebærer ikke at Danmark umiddelbart skal opprette egne forvaltningsdomstoler. Det ber i første omgang regjeringen om å sette ned en ekspertgruppe som skal undersøke mulighetene og utforme en konkret modell.

Venstres nye støtte aktualiserer saken og kan styrke det parlamentariske grunnlaget for å gjennomføre utredningen.

Ekspertgruppen skal etter forslaget undersøke hvordan forvaltningsdomstoler fungerer i andre europeiske land, hvilke konsekvenser en dansk modell kan få for rettssikkerheten, og hvordan domstolene eventuelt kan innpasses i det eksisterende rettssystemet.

Ville neppe automatisk erstattet KOFA

Dersom Norge skulle opprette en tilsvarende forvaltningsdomstol, ville den ikke automatisk erstatte Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA. Det måtte i så fall avgjøres særskilt av Stortinget gjennom utformingen av den nye domstolens myndighet og endringer i anskaffelsesregelverket.

KOFA er i dag et rådgivende klageorgan som behandler påstander om brudd på anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter. Nemnda skal bidra til at anskaffelsestvister løses effektivt, uhildet og grundig. Avgjørelsene er som hovedregel ikke bindende, men KOFA kan fatte vedtak om overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Dette følger av forskriften om Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

En forvaltningsdomstol ville derimot være en del av domstolsapparatet og kunne avsi rettslig bindende avgjørelser. Avhengig av modellen kunne den få myndighet til å behandle anskaffelsessaker som i dag bringes inn for de ordinære domstolene.

Les også intervjuet med Marianne Dragsten, en av Norges fremste eksperter på offentlige anskaffelser, der hun etterlyser mer spesialiserte dommere i anskaffelsessaker

Flere løsninger ville derfor være mulige. KOFA kunne blitt videreført som en rask og rimelig klageordning ved siden av forvaltningsdomstolen, fått endrede oppgaver eller blitt helt eller delvis erstattet. Det finnes foreløpig ikke noe norsk forslag som avklarer dette.

Det danske forslaget omtaler heller ikke offentlige anskaffelser særskilt. Det kan derfor ikke legges til grunn at en dansk forvaltningsdomstol skal overta oppgavene til det danske Klagenævnet for Udbud.

Relevant for kontrollen med offentlig forvaltning

Utredningen skal i første omgang ta utgangspunkt i sosialområdet, men også vurdere hvordan forvaltningsdomstoler mer generelt kan behandle saker om prøving av offentlige myndigheters avgjørelser.

En generell endring av systemet for domstolskontroll med forvaltningen kan dermed få betydning for flere deler av offentlig sektor. For oppdragsgivere og leverandører vil et sentralt spørsmål være om en ny domstol også skal behandle tvister om offentlige anskaffelser, og hvordan en slik ordning i så fall skal avgrenses mot eksisterende klageorganer.

Viser til høye omgjøringsprosenter

Bakgrunnen for forslaget er særlig bekymring for innbyggernes rettssikkerhet i møtet med kommunene og den statlige forvaltningen.

Forslagsstillerne viser til at 44,9 prosent av de påklagede kommunale avgjørelsene på sosialområdet ble omgjort i 2024. På området for barn med funksjonsnedsettelser var omgjøringsandelen 48,9 prosent, mens den var 40,4 prosent på voksenområdet.

Det vises også til Statsrevisorenes kritikk av Ankestyrelsens tilsyn med kommunenes ulovlige avgjørelser. Kritikken omfatter blant annet lange saksbehandlingstider og mangelfull dokumentasjon og oppfølging.

Forslagsstillerne mener det bør vurderes om forvaltningsdomstoler kan gi innbyggerne en mer effektiv og økonomisk overkommelig mulighet til å få prøvd offentlige avgjørelser.

Skal se til andre EU-land

Forslaget bygger på at Danmark er det eneste EU-landet som ikke har egne forvaltningsdomstoler. Ekspertgruppen skal derfor innhente erfaringer fra andre europeiske land.

Gruppen skal blant annet undersøke saksomkostninger, behovet for juridisk bistand og om domstolene selv skal ha plikt til å innhente opplysninger og undersøke sakene.

Det skal også vurderes om forvaltningsdomstolene bør etableres som separate domstoler eller som egne avdelinger ved de ordinære byrettene. En dansk modell må samtidig ivareta muligheten til å anke saker til Højesteret.

Ifølge det opprinnelige forslaget bør ekspertgruppen avslutte arbeidet innen midten av 2027.

Kilde: Folketinget og forslaget du kan lese her.