Lekket EU-utkast får kritikk: – Fremstår halvferdig

EUs varslede reform av regelverket for offentlige anskaffelser kan gi mer makt til EU-kommisjonen og mindre nasjonalt handlingsrom. Nå advarer en ekspert mot uklare regler, flere konflikter mellom ulike mål og en forenkling som kanskje ikke blir særlig enkel, i en analyse av det lekkede utkastet.

Anne Lise Stranden

Et utkast til EUs nye regelverk for offentlige anskaffelser ble lekket tidligere i sommer. Det formelle forslaget er ventet 9. september 2026.

Den største endringen er at dagens anskaffelsesdirektiver foreslås erstattet av én felles EU-forordning. En forordning gjelder direkte i medlemslandene, mens direktiver gjennomføres i nasjonal lovgivning. Dette er det mest radikale og problematiske grepet i utkastet, mener Albert Sanchez-Graells, professor i økonomisk jus ved University of Bristol Law School.

Kan skape flere problemer

I en analyse på sin blogg om EU-lovgivning, tar han til orde for at EUs forslag til endring i anskaffelsesloven fremstår halvferdig. Analysen er basert på det lekkede utkastet.

Professorens hovedbudskap er å dele reformen i to deler.

– En forordning kan være nødvendig for å regulere leverandører fra tredjeland og gi EU-kommisjonen myndighet til å stille krav til hva offentlige virksomheter skal kjøpe. For andre deler av anskaffelsesregelverket kan løsningen derimot skape flere problemer enn den løser, skriver han.

Professoren anbefaler derfor å dele opp reformen: En forordning bør begrenses til områdene som krever felles og direkte regler, mens de øvrige anskaffelsesreglene fortsatt bør reguleres gjennom et revidert direktiv, skriver han.

Kan gi to parallelle regelverk

En felles forordning vil ikke nødvendigvis føre til full harmonisering. EU-landene har forskjellige regler for blant annet forvaltningsprosedyrer, klagebehandling og offentlige myndigheters organisering.

Spørsmål som ikke reguleres uttømmende i forordningen, kan derfor fortsatt bli løst ulikt i mer enn 30 EU- og EØS-land, mener professor Sanchez-Graells.

Landene vil dessuten måtte beholde nasjonale regler for anskaffelser under terskelverdiene og kjøp som ikke omfattes av forordningen. Resultatet kan bli minst to parallelle regelverk: ett direkte anvendelig EU-regelverk og ett nasjonalt regelverk.

Bare rundt 20 prosent av de samlede offentlige innkjøpene i EU skal etter analysen være omfattet av dagens felleseuropeiske regler. Dersom terskelverdiene heves, kan andelen bli enda lavere.

Mer myndighet til EU-kommisjonen

Utkastet vil gi EU-kommisjonen myndighet til å vedta tiltak som blir bindende for offentlige innkjøpere i hele EU. Det gjelder blant annet digitalisering og bruk av anskaffelser til å oppnå grønne, sosiale og innovasjonspolitiske mål.

På det digitale området inneholder utkastet ideer om sammenkoblede plattformer, deling av anskaffelsesdata, digitale kvalifikasjonsbevis og ulike nivåer av innsyn.

Men forslaget gir for få detaljer om hvordan systemene faktisk skal fungere. Kommisjonen kan dermed få vide fullmakter til å utvikle omfattende digitale systemer uten at de grunnleggende rammene er godt nok definert i regelverket, mener Sanchez-Graells.

Stadig flere mål

Utkastet presenteres som et svar på kritikken fra Den europeiske revisjonsretten, som har ment at dagens anskaffelsesregler inneholder for mange uklare og uprioriterte mål.

Likevel tilfører utkastet ytterligere mål, blant annet knyttet til geopolitikk og nasjonal sikkerhet. Samtidig videreføres ambisjonene om at offentlige innkjøp skal fremme miljø, sosiale hensyn og innovasjon.

– Hvordan skal innkjøperne gjøre strukturerte vurderinger når de må balansere så mange mål og krav samtidig? spør professor Sanchez-Graells. Forslaget kan dermed gjøre utfordringen større i stedet for å løse den, mener han.

Tvilsom forenkling

Utkastet reduserer tilsynelatende antallet anskaffelsesprosedyrer til fire. Ifølge professorens analyse skjuler flere av dem likevel en rekke varianter.

En åpen prosedyre kan for eksempel også inneholde forhandlinger. Hver oppdragsgiver kan da få stor frihet til å bestemme innholdet i forhandlingene, antallet runder og hvordan endelige tilbud skal leveres.

Utkastet mangler også regler om sentrale spørsmål, blant annet når en oppdragsgiver kan be om avklaringer, og hvor grensen går mellom avklaring og forhandling.

– Hvis slike spørsmål ikke reguleres, er det uklart hvilke utfyllende regler som skal gjelde. Det kan igjen føre til ulik praksis mellom EØS-landene, påpeker han.

Vil redusere strenge kvalifikasjonskrav

Forslaget forsøker også å motvirke risikoaversjon og såkalt overimplementering. Blant annet foreslås det å redusere hvor stor omsetning en leverandør normalt kan pålegges å ha for å kvalifisere seg.

Dagens øvre nivå på 200 prosent av kontraktsverdien foreslås redusert til 50 prosent. Grensen kan fortsatt fravikes når kontraktens særlige forhold tilsier det.

Dette kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta.

Samtidig kan oppdragsgivere bli presset til å inngå avtaler med leverandører som må vokse kraftig for å klare sitt største oppdrag noensinne, advarer professor Sanchez-Graells.

Krever kompetanse – uten å sikre ressurser

Utkastet ser også ut til å pålegge medlemslandene å investere i profesjonalisering og en mer strukturert styring av anskaffelseskompetanse.

Problemet er at kompetansebygging er både kostbart og krevende. Dersom innkjøperne får større fleksibilitet og mer skjønn uten tilsvarende ressurser, kan avstanden mellom regelverket og evnen til å praktisere det bli større, advarer han.

Reformen bør deles i to, konkluderer professoren. Geopolitikk og eventuelt digitalisering kan reguleres gjennom en kortere forordning. Revisjonen av de tre eksisterende anskaffelsesdirektivene bør få en grundigere og langsommere behandling, mener Sanchez-Graells.

Anskaffelser24.no har fått tillatelse til å publisere hans analyse.

Kilde: Some initial thoughts about the leaked draft EU public procurement act – irredeemably half baked? How to crack a nut: A blog on EU economic law.