Konkurransetilsynet:

– Å gjøre karteller ustabile er et mål i seg selv

Nylig fattet Konkurransetilsynet et vedtak om at KLP hadde misbrukt sin markedsmakt til å hindre kommuner fra å konkurranseutsette tjenestepensjoner. Slik jobber tilsynet ved mistanke om lovbrudd.

Anne Lise Stranden

Tilsynet mener KLPs atferd kan ha svekket konkurransen om offentlig tjenestepensjon gjennom påvirkning av kommuner for å få dem fra å konkurranseutsette tjenestepensjonen. Dette har vært gjort aktivt og målrettet.

Vedtaket kom etter flere års etterforskning. De første beslagene ble gjort i 2022.

Konkurransetilsynet har også en annen etterforskningssak under arbeid, som omhandler verdikjeden i byggevarer. Saken gjelder mulig ulovlig samarbeid.

– Kan vi snart vente nye vedtak? Vi spør Line Skorpa Nygaard, seniorrådgiver avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet.

– Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken ennå. Men prosessen i saker om mulig brudd på konkurranseloven følger bestemte prosedyrer, sier hun.

Faresignaler

Anbudssamarbeid kan skje uten at det er synlig for deg som innkjøpere. Derfor har Konkurransetilsynet laget en ressursside for innkjøpere om ulovlig anbudssamarbeid.

Her finner du faresignaler, kjennetegn på ulike former for ulovlig anbudssamarbeid, og hva du kan gjøre ved mistanke.

Uanmeldt kontroll

Ved mistanke om mulig brudd på konkurranseloven, må tilsynet samle bevis. Da kan Konkurransetilsynet komme på uanmeldt kontroll til det mistenkte selskapet for å foreta såkalt bevissikring.

Formålet er å ta beslag i mulige bevis, for å undersøke om foretaket har brutt konkurranseloven.

Det er ikke hensiktsmessig å varsle selskapet på forhånd. Så beslaglegger de relevante dokumenter og elektroniske spor, og tar beslaget med tilbake til Konkurransetilsynet.

– For å kunne foreta en bevissikring må vi ha en rettslig kjennelse. Det må vi først innhente hos tingretten, forklarer hun.

– Det er en relativt lav terskel for medhold, det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for overtredelse, forklarer Nygaard.

Det holder at vi har rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på loven.

Kjennelsen fra tingretten blir først gjort kjent for selskapet idet Konkurransetilsynet står på døren.

Tidkrevende gjennomgang

Det beslaglagte materialet må så grundig gjennomgås. Dette er komplekse juridiske og økonomiske vurderinger og tidkrevende arbeid. En fullskala sak fra start til slutt går ofte over flere år.

Etter å ha gjennomgått nok beslag til å ha et bilde av situasjonen, innkalles mistenkte selskap eller partene til et «avhør», eller forklaringsopptak.

Nå får parten(e) forklare seg og komme med sin versjon. Her spørres personer i foretakene ut om markedet og blir forelagt mulige bevis fra beslaget for uttalelse. Dette er som regel muntlige forklaringer.

– Men hvorfor tar det så mye som tre-fire år før dere fatter et vedtak?

– Det er fordi beslagsgjennomgang og saksbehandling er tidkrevende, med eventuelle forklaringsopptak, annen informasjonsinnhenting, møter og lignende. Etter varsel om vedtak følger videre saksbehandling av tilsvar fra partene. Etter eventuelt vedtak i saken kan det følge overprøvingsrunder i nemd og rettsapparat, forteller hun. Men det finnes andre

Varsel

Så fortsetter saksbehandlingen basert på partenes versjoner av saken, vurdert sammen med tidligere innhentet informasjon og dokumentasjon. Dette er også tidkrevende arbeid.

Når Konkurransetilsynet finner at det er tid for en foreløpig vurdering av saken, går tilsynet ut med et varsel til partene. Dette blir offentliggjort.

Partene får en frist til å komme med sine merknader til varselet. Denne gangen er det som regel skriftlige tilsvar partene leverer.

– Dette er et veldig viktig forvaltningsmessig prinsipp at vi følger, at de partene vi etterforsker får mulighet til å komme med kontradiksjon, det vil si å svare på eventuelle påstander som rettes mot dem, forklarer Nygaard.

Det gjelder uansett utfall, det vil si om de faller ned på å bekrefte eller avkrefte at noe straffbart antakelig har skjedd. Alle parter i saken får tilbakemelding om dette.

– Dette blir også gjort offentlig kjent, forteller Nygaard.

Etter å ha vurdert partenes innspill nøye, vil Konkurransetilsynet fatte et vedtak i saken.

Tips fra konkurrenter

Foranledningen til at Konkurransetilsynet starter etterforskning, kan være tips fra konkurrenter eller kunder. Eller tilsynets egne vurderinger.

– Hva som er foranledningen til at vi starter etterforskning, holder vi utenfor offentlighet, av hensyn til det strenge tipsvernet vi praktiserer, sier Nygaard.

Foretak kan også selv melde seg, hvis de har en mistanke om at de har gjort noe ulovlig, det være seg ulovlig samarbeid med konkurrenter eller lignende.

– Er det i tilfeller der foretak kan mistenke at noen vil tipse om hvordan de driver til dere, og kjenner det brenne under beina?

– Ja, og da har vi et virkemiddel som vi gjerne vil gjøre mer kjent, sier Nygaard.

Amnesti kun for førstemann ut

Da kan de søke om lempning, et slags amnesti, og slippe unna overtredelsesgebyret, forklarer hun. Men det gjelder å være først.

– Dette amnestiet kan bare fullt ut omfatte den første som melder seg, sier Nygaard.

De andre partene i et eventuelt prissamarbeid, kan bli etterforsket og gebyrlagt som vanlig. Denne regelen er i seg selv et virkemiddel for å gjøre karteller lite robuste.

– Det å gjøre karteller utstabile, er et mål i seg selv for oss, sier Nygaard.

Ikke alt samarbeid er ulovlig. Konkurransetilsynet har laget en veileder for hvor grensen mellom lovlig prosjektsamarbeid og ulovlig anbudsamarbeid går: Veiledning for prosjektsamarbeid – Konkurransetilsynet